Fargesetting av hytter - tips fra mannen bak Hedda hytta!

FARGESETTING AV HYTTER – EN ORIENTERING

Denne orientering er blitt til etter mer enn 40 års erfaring med planlegging av hytter og
hytteområder, og er et forsøk på å bidra til å hindre at våre naturområder og hytteområder
blir ødelagt av uforstandig fargevalg på hyttebebyggelsen. Når en hytte er fargesatt avslører
den mye om eierens kultur eller mangel på kultur, om vedkommende er seg bevisst det
ansvar han har for omgivelsene eller ikke.

Mange later til å tro at fargesetting av hytta er en privatsak. Det er det ikke. I dag bygges de
fleste hytter slik at de sees både i sammenheng med annen bebyggelse og som en del av
landskapsbildet for brukere av landskapet omkring. I mange tilfeller er også hytta en del av
utsikten fra nabobebyggelse. Plan og bygningslov og områdenes reguleringsbestemmelser
gir riktignok bare runde og vage formuleringer om fargebruk, men de finnes, og hensikten er
å sikre seg mot at skjemmende farger ødelegger i landskapet. Når man ser seg om i
hytteområdene er det imidlertid klart at disse bestemmelsene sjelden eller aldri blir
håndhevet.

Den som ønsker å fremheve sin hytte i forhold til naboene ved hjelp av enten dominerende
farger og/eller pyntefarger på vindskier og vinduer er på ville veier. Det er forståelig at man er
stolt av hytta si, men da får man heller pynte innendørs, slik at ikke andre blir skadelidende.

Bortsett fra dem som anskaffer hytte som statussymbol, bruker de fleste nordmenn hytta
som utgangspunkt for naturopplevelse, og det er i naturlandskapet hytta plasseres. Vi
tilbringer mye tid i og utenfor hytta, og utsikt og naboskap betyr mye for kvaliteten av
oppholdet. Også når vi går på tur er det først og fremst naturlandskapet vi er interessert i,
ikke naboenes hytter.

For hytter som plasseres i et kulturlandskap med annen tradisjonell og kanskje verdifull
bebyggelse gjelder det tilsvarende at det er det totale bygningsmiljø i forhold til landskapet
som er opplevelsesgrunnlaget og at fargesettingen må harmoniseres med eller underordnes
dette.

Skal alle ha glede av nærlandskapet rundt hytta og området omkring er det derfor helt
avgjørende at den enkelte hytteeier gjør sitt ytterste for å gjøre sin hytte så beskjeden
og stillferdig som mulig, og bruker farger som støtter opp om natur- eller
kulturlandskapet.

Vi skal nå se litt på hvordan dette kan gjøres:

En hytte består som regel av tre hoveddeler som skal fargesettes: Fundamenter,
vegger(med vinduer og dører) og tak.

Fundamenter.
Gråsteinsmurer har en naturlig sammenheng med terrenget uten ekstra fargesetting.
Betongmurer derimot mangler den skyggevirkning og og kamuflerende mønstring i flaten
som en gråsteinsmur har og virker derfor ofte for lyse. Disse må derfor males med en mørk
grå farge, eller eventuelt forblendes med stein. Betongmurer med gråstein istøpt i
yttermuren eller grunnmur kledd med skifer er mer problematiske fordi flaten blir for glatt og
lys, og disse bør derfor mørknes i fargen med maling.
Sivilarkitekt MNAL Jon Haug
,


2
Å male grunnmuren hvit,som enkelte gjør, ødelegger fullstendig hyttas sammenheng med
landskap og terreng.
Pilarer må aldri stikke mer enn 10-15 cm over terreng, og vil da ikke representere noe
fargeproblem.

Vegger med vinduer, dører og vindskier:

Dette er som man ser mange forskjellige bygningsledd som kan friste til bruk av flere farger,
og dessverre er det mange som faller for denne fristelsen. Det er området der hytta er bygget
som bestemmer riktig fargevalg . Generelt kan man si at jo færre farger jo bedre, og fargene
må være i harmoni med hverandre innbyrdes. Ser man for eksempel på gammel
seterbebyggelse i fjellet, finnes det ofte ikke andre farger på eksteriøret enn det været har
gitt trematerialene, og bebyggelsen får dermed også en naturlig sammenheng med stedet
den ligger i. Skal hytta i stedet ligge i nær sammenheng med gammel kystbebyggelse kan
dette kreve tilpasning til stedsegen fargebruk her (se nedenfor for farger i de forskjellige
stedstyper).

For alle hytter gjelder imidlertid noen viktige generelle regler for fargebruk som bør følges om
ikke den arkitektoniske ide skal ødelegges:

Det skal brukes samme farge på vegger, vindskier og vinduer. I spesielle tilfelle der hytta
ligger i tett hyttebebyggelse kan vinduene males i avvikende farger. Det er viktig å male
aluminiumslistene i vinduene, hvis slike finnes, i samme farge som resten av vinduet.
Fordi noen av materialene i ytterveggene er høvlet, og noen er uhøvlet vil de trekke
beisfargen forskjellig og skape en differensiering i fargen som er naturlig. Denne
valørforskjellen gir en raffinert variasjon i fasadene uten bruk av andre farger. Ikke strev med
å få alt likt, men velg heller en litt mørkere valør for å få dyp nok farge på høvlede partier. Det
er i det hele tatt en god regel å sette litt mørkere farge på hytta enn en kanskje egentlig syns
er riktig, fordi fargen fort lysner under værpåkjenningene.

Hvilke farger passer så best på veggene for de forskjellige tomtetyper?

Snaufjellet:

Her er det ingen ting som skjermer hyttekroppen, og det er derfor viktig å tilpasse seg
landskapets hovedfarger; stein og lyng.
Ser vi på gammel stølsbebyggelse her finner vi at den er preget at ubehandlede
naturmaterialer; gråsteinsfundamenter, sølvgrå trevegger og torvtak. Forskjellige mellomgrå
valører er som regel mest vellykket i et slikt landskap. Bruk av jernvitriol er en meget fin
løsning, blandet med litt kjønrøk. Dette er også en rimelig behandlig.
På grunn av klimaet er det på snaufjellet spesielt viktig med en skikkelig maling av vinduene,
i samme farge som veggen. Brukes det lemmer for vinduene gjelder det samme for disse.
Avvikende pyntefarger må her være bannlyst. Alle former for brune, brungule og røde farger
passer svært dårlig på hytter i snaufjellet.


Bjerkeskogsbeltet i fjellet.

Her finnes det ofte skjermende småskog som gjør bebyggelsen mindre dominerende. Her
passer det godt med mørkere grå eller varmgrå farger. Brune, gulbrune og røde farger er
også her uheldige, de stikker seg for mye ut i skogen. Her kan svakt avvikende fargetoner
benyttes på vinduene.

Sivilarkitekt MNAL Jon Haug
,


3
Barskogstomter:

Her passer de samme farger som for bjerkeskogsbeltet, men i tillegg kan også mørkere
gråbrune og brune farger passe inn alt etter vegetasjonens karakter. Avvikende fargetoner
på vinduene kan også lettere aksepteres her, så fremt de henger sammen med hovedfargen.

I bygdemiljø:

Her kommer det an på om hytta er en del av et kulturlandskap med annen nærliggende
bebyggelse som den skal passe sammen med. I såfall må fargene tilpasses fargebruken i
denne bebyggelsen. Imidlertid blir hvite og gule farger ikke vellykket, mens derimot dyp røde
og rødbrune kan passe.
Hvis hytta derimot ligger på et sted der den bryter bebyggelsesmønstret i kulturlandskapet,
må den kamufleres best mulig med farge som passer til den aktuelle tomten.

Kystområder:

Her må vi skille mellom de tomter som er plassert i forbindelse med annen tradisjonell
kystbebyggelse, og tomter som ligger i naturlandskapet.
Der hytta ligger i tilknytning til annen bebyggelse, bør farger i denne bebyggelse vurderes.
Imidlertid blir hvite og gule farger sjelden vellykket, mens derimot dyp røde og rødbrune kan
passe.
I kystsonen for øvrig, der denne preges av grå bergformasjoner, vil tilsvarende grå farger
passe best for å få hytta til å innordne seg i terrenget.


Taket:

Har man torvtak er ikke fargesettingen noe problem. Impregnerte takbord vil med tiden bli
værslitte og sølvgrå. Dette kan mange steder bli for dominerende, spesielt i områder med
glissen skog, og det er da en fordel å mørkne taket med en mørk grå/gråbrun beis etter en
del år. Der hytta ligger i tilknytning til bebyggelse i kulturlandskapet, kan det være aktuelt å
bruke stedsegen tekking (for eksempel takstein). Pipa fortjener også oppmerksomhet. Denne
er oftes pusset og blir gjerne for lys. Den males derfor med fordel mørk grå.

God fargesetting har med byggeskikk og naturvett å gjøre. Tenk på hva som tjener
naturlandskapet og almenheten best før du går i gang med kosten.

Vennlig hilsen Jon Haug